Jeg fikk vite av en ungdom at jeg var fet her om dagen. Det ble raskt klargjort at det var slang-fet det var snakk om, altså kul, som er slang for allright som er slang for – grei. Jeg fikk i alle fall avkrefta at jeg er feit.
Jeg har som mann i førtiåra et energilager liggende over mageregionen, noe førtiser med respekt for seg selv bør ha. Og jeg er i brukbar form, i alle fall i deler av året når det er mulig å løpe orienteringsløp over stokk og stein. Det hjelper på kondisen. Men min hellige kroppsmasseindeks er på 28, nesten 29, og det betyr at jeg er overvektig. Det er sjargong for det mer folkelige ordet feit. Når man passerer 30 i kroppsmasseindeks, har man fedme, som må bety på folksk: bælfeit.
Feit altså. Hvis man graver litt tilbake i ordhistorien, finner man at ordet feit hadde en mer positiv klang. Vi skal ikke så langt tilbake i tid før god og rund, feit og fin, lubben og blid og liknende uttrykk ble brukt som komplimenter. Det var ikke særlig bra å være mager, et ord som nå er erstatta med ordet slank. Var man mager, og særlig mager dame, var man ikke så attraktiv på ekteskapsmarkedet. Magerhet kunne tyde på at man var sjuk, og dermed ikke et varig godt parti. Eller man avslørte at man var lite bemidlet og dermed ikke et godt økonomisk parti. Og ordet feit er opprinnelig også et ord for fruktbarhet, f. eks. i navnene Fet og Fitjar som betyr noe slikt som fruktbar mark. Altså noe positivt.
Og nå er vi overvektige og feite alle sammen. Det tyter med avisoverskrifter om at vi tar igjen amerikanerne og at barn er feite og late. Den siste meldinga jeg hørte, kom fra NRK radio: En fjerdedel av norske tenåringer er overvektige. Men det verste, i følge radiostemmen, var at tenåringene IKKE FØLER SEG OVERVEKTIGE! Skandale! Går de rundt og er fornøyd med seg selv? Ungdomspsykiatrien blir arbeidsløs hvis de fortsetter slik. Nei, gi ungdommen flere komplekser. Det har de godt av.
Hvorfor har det blitt slik at vi skal være så magre alle sammen? Å, ja, nå husker jeg det! Det er usunt å være overvektig. Pass på det farrrlige magefettet! Og tenk på hjerte og kar! Og kreft! Nei, vi må alle slanke oss, eller på gammaldags: magre oss. Hvorfor har evolusjonen gjort at de fleste av oss har evne til å legge på oss? Hvorfor har tjukkasene overlevd og formert seg i årtusener med harde levekår? Det har tydeligvis vært sunnest å være feit gjennom tidene. Nei, det er ikke etter min magre forstand fettet som er problemet: Grunnen til at noen får ulike overvektsjukdommer, er lite trening. Og når man slanker seg for å se ut som en maratonløper, men har pust som en glassmanet, kan det ikke være annet enn usunt.
Hva med å snu det? Vi kaster kroppsmasseindeks og overvekt på dynga og setter andre standarder. Vi kan heller snakke om underform enn om overvekt. Vekt er interessant for babyer og for bagasje på fly. Ellers trenger vi ikke vite hvor mye vi veier. Kast badevekta! Skal vi kanskje arrangere Kast-badevekta-og-kom-i-form-dagen? Eller kanskje vi skal kuppe noen idrettslag og kreve å få være med i idrettsbevegelsen?
Det finnes målemetoder for kondis og oksygenopptak. Eller vi kan sette noen mer praktiske standarder som f. eks. å kunne gå i ett strekk opp til femte etasje i et kontorbygg. Eller gå ti minutter i motbakke uten stopp. Eller svømme 200 meter uten pause. Vi har mange muligheter. Og så kan vi veie så mye vi vil. Og vi kan se ut som vi vil. Med god samvittighet.
